Har i de siste ukene jobbet med å lage årsrapporten om “dødsstraff i Iran i 2009“.

Listen måtte sjekkes flere ganger. En måtte lese og en måtte sette tallene i et Excel ark mens man gjentok: 3. januar (3. januar), Zahedan (Zahedan), 2 menn (2 menn), narkotika (narkotika), henging (henging), i fengsel (fengsel)………4. januar (4. januar), Bandar Abbas (Bandar Abbas), 4 personer (4 personer),……. nesten hver dag, nesten i alle byer. Noen av byene har jeg minner fra. Stortsett gode minner fra barndommen. Husker veldig godt de store bølgene i Persia bukta våren 1980 da vi var i Bandar Abbas. Den karakteristiske lukten. Den blågrønne fargen. 15. januar (15 januar), Arak (Arak) .. der har jeg aldri vært, men Leyla Mafi var derfra,.. 4 personer (4 personer) i fengsel, henging (fengsel, henging)…. Det er lett å la seg distrahere og tenke på andre ting, man må faktisk gjøre det for å komme gjennom den uendelige listen. Vi er bare i januar.
De fleste av disse over 400 hadde jeg ingen personlig forhold til. ja de fleste….
Noen hadde jeg fulgt i flere år. Noen av dere har også etterhvert fått et forhold til flere av disse gjennom denne bloggen eller Amnesty eller Iran Human Rights eller VG-nett eller nettavisen…
Mens vi fortsatt var i februar, begynte jeg å grue meg. Skjønte fort at det var 1. mai jeg gruet meg til. Tenk om 1. mai ikke fantes? 30 april (..30 april) en mann (en mann) Isfahan (Isfahan) henging (henging) fengsel (fengsel)…. holder pusten…… 1. mai (gjentar sakte: 1. …. mai), en kvinne (hvisker: en kvinne), mindreårig lovbryter (mindre…), Rasht (Ra……), henging (…….), fengsel (…….), DELARA DARABI (sukker dypt, tar meg sammen), kan fortsatt ikke tro at hun er borte, måtten det skjedde på, drømmer meg bort, blir fort brakt tilbake til virkeligheten: 2. mai (2. mai) 8 personer (Å, 8 personer), Taibad (Taibad) henging (henging) fengsel (fengsel),…… Juli måned var uendelig lang, 94 personer, det gikk på et vis. Ja vi klarte å gå gjennom august, september. Oktober var igjen vanskeligere pga Behnood Shojaee.
Så kom 22 desember: 2 menn (2 menn) ble hengt offentlig i Sirjan, sinte folkemasser kastet stein på bødlene og klarte å redde begge to. De overlevde men ble arrestert sammen med de som hadde reddet dem. Regimet gjorde enda et forsøk på å henge dem offentlig på det samme stedet som de hadde prøvd tidligere på dagen. Igjen ble de møtt av sinte folkemasser. Det ble løst skudd mot folkemengden. Men til slutt måtte mennene fraktes 18 mil nordover til et fengsel i Kerman hvor de ble hengt. Minst 7 demonstranter mistet livet i Sirjan. Men de lot ikke regimet gjennomføre sin makabre show! Har jeg sagt at jeg gikk to år på barneskole i Sirjan? 2. og 3. klassen på barneskolen. Det var der jeg så de første demonstrasjonene under revolusjonen mot Sjahen. Hvem vet kanskje vi allerede har sett de første demonstrasjonene mot dette regime også. Kanskje våren er endelig på vei til Iran. Kanskje vi ikke skal lage en ny rapport til neste år??? Er det mulig?? Jeg gruer meg men har forsiktig håp…
VGs artikkel om rapporten
Tips oss hvis dette innlegget er upassende